Revolusjonen i Frankrike

Frankrikes revolusjon – et viktig vendepunkt i historien:

Området som er merket med grønt på kartet er Frankrike
Området som er merket med grønt på kartet er Frankrike

Den franske revolusjonen i 1789 er et viktig vendepunkt i historien, og den er sentral den dag i dag. Det viktigste punktet i revolusjonen var at alle mennesker skulle ha de samme rettighetene, og at alle var verdt like mye. Den gangen måtte menneskene sammen kjempe for friheten, og de klarte det til slutt. Nå skal vi se nærmere på årsakene til revolusjonen og selve revolusjonen.

Årsakene:
På 1700-tallet hadde det lenge vært, og var fortsatt, store klasseskiller i Frankrike. Slik var det også ellers rundt om i verden. I Frankrike var samfunnet delt inn i tre forskjellige ”stender”. Stender var mennesker som var inndelt i tre forskjellige grupper. De tre stendene ble kalt ”borgerne”, ”adelen” og ”presteskapet”.


Maleri som viser bøndenes daglige slit
Maleri som viser bøndenes daglige slit


Borgerne, eller tredjestanden som de også ble kalt, var den tapende delen av samfunnet. De var flest, hadde ingen makt og var fattige. Borgerne var pålagt å betale skatt til adelen og presteskapet, og skatten de skulle betale var en tidel av inntektene sine. Hvis noen ikke hadde penger å betale med måtte de betale med en tidel av avlingene sine.

Menneskene i tredjestanden hadde dårlig betalte arbeider, for det var adelen og presteskapet som hadde de beste stillingene. Derfor var det svært vanskelig for borgerne å skaffe seg mat og penger.

De adelige levde i sus og dus
De adelige levde i sus og dus


Verken medlemmene i presteskapet eller adelen betalte skatt. Kirka satt på store jordeiendommer og eide mange verdifulle gjenstander. Penger var ikke et problem for adelen heller. Hver dag mesket både adelsfolk og presteskapsfolk seg med mat i overflod, og det var kun de beste delikatessene som ble servert. Overklassemenneskene kledde seg i moteriktige klær og pyntet seg med kostbare smykker. Samtidig kjempet tusenvis av mennesker fra tredjestanden hver dag for å tjene penger og levebrød til livets opphold.



Kong Ludvig den 16.
Kong Ludvig den 16.

Begynnelsen på revolusjonen:
Høsten 1788 var et nødsår. Det var dette året filosofiske tanker om at alle mennesker er like mye verdt oppsto. Denne tankegangen kalles ”maktfordelingsprinsippet”. I prinsippet gikk den ut på at det ikke bare skulle være en hersker som bestemte, men at makten skal være fordelt på tre hovedorganer. Maktfordelingsprinsippet ligner veldig mye på styringssystemet vi har her i Norge. Vi kan også kalle det for demokrati. Folk i tredjestanden festet seg ved tanken på denne nye styremåten, og denne filosofien ble begynnelsen på revolusjonen.


Tredjestanden boikottet stendermøtet:
Etter hvert begynte kongen, Kong Ludvig den 16, å få pengeproblemer, og han trengte desperat mer penger. Finansministeren, Necker, rådet ham derfor til å holde et møte med representanter fra alle de tre stendene. Møtet skulle finne sted i Versailles den 17. juni. Slike møter ble holdt svært sjeldent, og den ganga var det 175 år siden sist et slikt møte ble holdt. Vanligvis var det bare representanter fra adelen og presteskapet som deltok på møter. Necker var ganske populær blant folk i Frankrike, for han hadde foreslått å skattelegge adelen.

Dessverre for kongen og de andre menneskene fra overklassen var folk fra tredjestanden begynt å gjøre opprør. De nektet å komme på møtet. Grunnen var at de mente reglene var urettferdige. Hver stand hadde bare en stemme, og siden presteskapet og adelen hadde de samme meningene, ville de alltid vinne avstemningene. Kongen ville ikke forandre på stemmereglene, for han regnet med at adelen og presteskapet ville støtte ham så lenge han lot dem beholde privilegiene sine.


Illustrasjon av nasjonalforsamlingen i Versailles:
Nasjonalforsamlingen i Versailles
Nasjonalforsamlingen i Versailles

På grunn av dette boikottet tredjestanden hele møtet. I stedet for å møte opp til stendermøtet stengte de seg inne i en stor hall i Versailles og nektet å komme ut. Inne i hallen dannet de sin egen nasjonalforsamling hvor de bestemte seg for å lage en ny grunnlov til Frankrike. Den nye grunnloven laget de i tråd med den nye, filosofiske tankegangen om at alle mennesker er like mye verdt.

Det var ikke kun tredjestandsfolket som var opprørske. Flere av menneskene fra adelen og presteskapet så hvor mye tredjestanden led, og selv om de nøyt godt av sine egne goder støttet de tredjestanden. Ryktet om at representantene fra tredjestanden hadde dannet sin egen nasjonalforsamling spredde seg til Paris, og folket var i ekstase. Revolusjonen var i gang.



Frankrikes nye nasjonaldag:
14 juli 1789 er en spesiell dato. Det var denne dagen folket bestemte seg for å storme et forhatt symbol for kongens makt – Bastillen. Bastillen var egentlig ei gammel borg, men den ble brukt til fengsel. Flere fanger satt der uten at det var blitt holdt noen rettssak, men de var blitt satt inn der på ordre fra kongen. Mange tusen mennesker var med på å storme Bastillen, og de jaget kongefamilien fra rom til rom. Folket begynte å rive ned og ødelegge Bastillen, og det fikk kontrollen. Fra da av var 14. juli Frankrikes nasjonaldag.

Illustrasjoner av da Bastillen blir stormet.
external image 69eb43bbcd794d08b999cd20188fff95_600003025.jpg_600x600.jpgexternal image 350px-Prise_de_la_Bastille.jpgexternal image bastillen.jpg


Kongen gir etter:
Bøndene brente ned hus og gods som tillhørte adelen og presteskapet
Bøndene brente ned hus og gods som tillhørte adelen og presteskapet
Revolusjonen nådde nye høyder, og den spredde seg over hele Frankrike. Ute på landsbygda stormet bøndene godsene og tente fyr på dem. Bøndene brant ned arkivene som inneholdt reglene hvor det sto om bøndenes pliktet og adelens rettigheter. Ja, bøndene gikk så langt at de til og med drepte noen adelsmenn.


Kongen innså tilslutt at han måtte gi etter, og dermed fikk den populære finansministeren Necker tilbake stillingen sin som finansminister. Frankrike fikk et nytt flagg, og de nye fargene var rødt, blått og hvitt. Dette flagget ble kalt revolusjonens flagg, fordi det bar en blanding av Paris farger, rødt og blått, og kongehusets farge, hvitt.

Som følge av den nye grunnloven nasjonalforsamlingen utarbeidet mistet kongen mye makt. Et av nasjonalforsamlingens viktigste endringer var menneskerettighetserklæringen. I den sto blant annet at ingen lenger skulle arve en tittel, at det skulle være frihet for alle, at det skulle velges til offentlige verv og stillinger, og at skatter bare skulle pålegges når alle var enige om det.


Likestillingen er enda ikke fullkommen:

Illustrasjon av filosofen Rosseau Illustrasjon av menneskerettighetserklæringen
Jean-Jacques_Rousseau_(painted_portrait).jpg
Filosofen Rosseau
Menneskerettighetserklæringen
Menneskerettighetserklæringen


Likevel var det et men med menneskerettighetserklæringen, og det et stort MEN. Menneskerettighetserklæringen gjaldt bare halvparten av befolkningen, for kvinnene var fortsatt underordnet mennene! Et godt eksempel på det er hva filosofen Rosseau skrev:

Alle kvinners tanker som ikke knyter seg direkte til hennes daglige plikter, skal være rettet mot å studere mennene. Hennes streben skal gå ut på å tilegne seg slike ferdigheter som mennene finner behag i. Oppdragelsen av kvinner skal derfor tilpasses mennenes behov.


Demonstrasjonstoget mot Versailles
Demonstrasjonstoget mot Versailles
Ut fra dette ser vi tydelig at kvinnene var undertrykte, og det selv om de hadde en stor og viktig rolle under revolusjonen. 5. oktober 1789 gikk ei stor gruppe kvinner i demonstrasjonstog den tre mil lange veien til slottet. Grunnen var at de skulle protestere mot matmangelen ovenfor kongen, for dette største problemet var enda ikke løst.


Både kvinner fra arbeidsklassen og kvinner med høyere rang deltok i demonstrasjonstoget. I tilegg var det også noen menn med, men de var utkledd som damer. Mennene hadde kledd seg ut fordi de trodde at soldatene ikke ville skyte på dem dersom de trodde det var kvinner som kom.


Kongefamilien blir brakt med tilbake til Paris
Kongefamilien blir brakt med tilbake til Paris

Over 20 000 mennesker deltok i demonstrasjonstoget, men da det nådde Versailles ble de ikke møtt med noen forståelse. Det store demonstrasjonstoget hadde ikke gått hele den lange veien for å traske slukørede hjem med halen mellom beina. Dermed stormet den rasende horden av kvinner inn på slottet, og de ga seg ikke før hele kongefamilien satt i ei vogn på vei tilbake til Paris. Vell tilbake i Paris gater ble de møtt med stor jubel, men kongen og hans familie var det ikke noen som hilste vennlig på. Kongefamilien ble flyttet inn i et mye mindre slott, Tuileriene, som lå midt i Paris.







Revolusjonen nærmer seg slutten:
Deretter gikk revolusjonen slag i slag. Frankrike erklærte krig mot Østerrike, kongefamilien ble brutalt drept med halshogging og politiske partier ble opprettet. Slagordene til den franske revolusjonen, frihet, likhet og brorskap, var gjeldene som aldri før.

Kilder:

Følg denne nettadressen: http://www.snl.no/franske_revolusjon
Følg denne nettadressen: http://7046.vgb.no/2006/03/31/revolusjonens-rost/
Følg denne nettadressen: //http://www.skoletorget.no/abb/samf/frrev/forhist.htm//
Følg denne nettadressen: http://no.wikipedia.org/wiki/Franske_revolusjon
Følg denne nettadressen: http://02udkj.norsknettskole.no/folketirev.htm
Ingvaldsen Bjørn, og Kristensen Ingunn: Makt og Mennekse, Historie 8 - Niels Wilhem Damm & Søn AS, 2006 (Oslo)

Skrevet av: Regine Leidland